Kaizers x 3

Et av mine desiderte favorittband, er Kaizers. Jeg oppdaget dem seint. Mann har alltid vært stor fan, fikk med seg konserter fra tidlig av, jeg var ikke der. Jeg virkelig hatet musikken. Seriøst. Jeg syntes det var så grusomt at Mann fikk forbud om å spille de dersom jeg var hjemme. Ungene likeså. De var ikke gamle da de var på sin første Kaizers konsert. Uten moren. Og de elsket det. 

Sønn var rundt 8-9 år da jeg skulle hente han hjem etter et besøk. Det var ganske langt å kjøre, og det var ikke radiodekning store deler av turen. Eneste CDen som lå i bilen: Kaizers Violeta Vol 1. Med Sønn som elsket Kaizers, ble det til at vi hørte på den. Og innen vi var kommet hjem, var jeg "frelst". 

I og med at jeg først oppdaget dem i 2011, og bandet "ga seg" i 2013, var det ikke mange konserter jeg fikk med meg, men noen ble det. Heldigvis. Blant annet RxR i 2011, konserten på torget i 2012 og avslutningskonserten i DNB arena i 2013. Jubelen hos meg var derfor stor da de kom tilbake i 2023, med konserter i konserthuset. Og videre hos "nærmeste nabo" nå i september. 

Noen uker før stadionkonserten fikk jeg telefon fra Datter i Oslo; hun hadde fått tak i billetter til oss til en helt spesiell session på Folken. Hurra! Like etter fikk jeg spørsmål fra en venninne og tidligere kollega om jeg ville være med henne som hennes +1, på en "privat" konsert i Egersund. Hun vet hvor høyt jeg elsker bandet, og tenkte straks på meg da hun fikk invitasjonen. Lykke. 

I løpet av de siste 3 ukene nå har jeg altså fått sett de 3 ganger. Og alle 3 konsertene var sykt bra, og totalt forskjellige!

Første konserten var på verftet i Egersund, kun for spesielt inviterte; ansatte (+1) og samarbeidspartnere, i øsende, pøsende regnvær. Det var knappe 1500 mann tilstede, få "blodfans" og god plass rett foran scenen. 

Andre konserten var på Folken, "unplugged", og uten oljefat, bilfelger og gassmaske, men med velourgardiner, bar-krakker og veldig "laid-back" setting. Kun 500 billetter. Låtene var stort sett "cover" av egne låter, både kjente og mindre kjente, i "ny innpakning". I hovedsak spilte de kun det de selv karakteriserte som "B" og "C" låter. Meget spesielt, og magisk å ha fått med seg. 

Tredje og siste konserten var på stadion nå på fredag, 22000 mann og syk stemning. 

Flere har spurt meg hvilken av de 3 konsertene jeg syntes var best, men i og med at det var 3 forskjellige "konsepter" er det helt umulig for meg å "rangere" de. Jeg er bare sykt takknemlig og glad for at jeg fikk med meg disse 3!

Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen! - Jeg håper ihvertfall inderlig det blir en fortsettelse ... 

Høstens Vakreste Eventyr

Nå i helgen var det tid for Årets Sopptur. For 13. gang reiste jeg og to tidligere kollegaer til sørlandet og rorbua vår og mine faste, hemmelige soppsteder, for Høstens Vakreste Eventyr. Vi starter hjemmefra rundt lunsjtider, og "plukker" oss sørover fredag ettermiddag, og fortsetter å plukke og rense fangsten gjennom en hel helg, hvert eneste år. 

Mat er viktig når man går på tur i skogen, og K glimtet til med et nytt, medbrakt påfunn som falt i smak og blir lagt inn som tradisjon fra nå av. 

I år startet vi på "Heia" på vei sørover, hvor vi hentet med oss ikke mindre enn 7 forskjellige sorter sopp; steinsopp, fløyelsrørsopp, traktkantarell, piggsopp, sandsopp, matrisker og nesten 4 kilo kantarell. 

Videre var vi innom mitt faste sted for svart trompet på siste veistykket, og hentet med oss det vi fant der. Det ble dermed en veldig bra start på helgen. Vel fremme var det sushi, bobler og rosévin i solnedgangen på terrassen. 

Vi var tidlig oppe lørdag morgen alle 3, superspente på hva vi ville finne. Vi kjørte rett til "nyeskogen", og fikk jackpot. På knappe 5 timer hentet vi 6 kilo kantarell og litt piggsopp. 

Resten av ettermiddagen gikk med til rensing av sopp - og også  sylting av kantarell, faktisk. Aldri prøvd det før, men nå står det 4 glass med syltede små kantareller i kjøleskapet, som jeg gleder meg til å smake om noen uker.  

Vi var like tidlig oppe søndag, og da var det de gjenværende faste soppstedene som skulle raides. Etter to timer var enkelte egentlig fornøyde, mens "noen" bare ville sjekke ett siste sted.... Jackpot igjen, og nye 6 kilo kantarell i kurvene. 

Egentlig er det ikke mengden sopp vi finner som er det viktigste, men jakten, og ikke minst samværet. Det har vært år hvor vi nesten ikke har funnet noe, og år hvor vi tilogmed har funnet mer enn denne gang. Dette er en tradisjon jeg verdstetter utrolig høyt uansett hva eller hvor mye vi finner, og jeg gleder meg allerede til neste års Sopphelg i Sopptember.