onsdag 27. januar 2010

At jeg aldri lærer ...

... at jeg ALLTID skal ha med meg penn og papir i veska!!!

Da vi sto i sikkerhetskontrollen på Heathrow på vei hjem i dag, så vi en kjendis. Kristin så han først, og dunket i meg. Bjørn Ulvaeus - rett ved siden av oss i køen for å få scannet bagasjen. For en gangs skyld klarte jeg imidlertid å forholde meg ganske så rolig - og det er noe nytt for meg i møte med kjendiser... Jeg tror ikke verken personen selv, eller de rundt oss, merket at jeg kjente han igjen.

Jeg skulle så gjerne hatt både autografen hans og et bilde, til samlingen og den store ABBA-fan'en av en datter jeg har hjemme, men ingen penn og papir lå i veska mi - jeg kunne til nøds brukt boardingpasset mitt, men det hjalp jo lite når jeg ikke hadde penn - og i sikkerhetskontrollen er det ikke lov å fotografere, så bilde ble det heller ikke.

Så etter å ha stått mindre enn en halvmeter ved siden av ham, kommer jeg hjem helt uten "beviser", for han forsvant for meg i mylderet av mennesker inne i avgangshallen.

En lærepenge rikere er jeg ihvertfall blitt, selv om det var en litt trist lærepenge. At jeg klarte å forholde meg rolig og ikke lage noen scene av overbegeistring, var derimot et stort pluss. Kanskje jeg begynner å bli voksen???

tirsdag 26. januar 2010

I ♥ London!!!

London er ALLTID like kjekt! Denne gang er jeg her med Kristin, og vi STORkoser oss. Kristin har fått nytt belte i shopping, faktisk!! Ifølge henne selv, hadde hun ingen belter fra før, men nå har hun ihvertfall hvitt! Hun gikk aldeles berserk både på Lillywhites og Primark! Nå skulle vi ta etpar rolige timer på rommet før middagen i kveld, men mens jeg sitter og skriver her nå, får jeg en sms fra henne om at hun har stukket bort på Primark – igjen ... De enorme koffertene vi har dradd med oss, som var nesten tomme på veien hit, blir nok definitivt fulle og vel så det på hjemveien!

”Matsær” som jeg er, er det enkelte ting jeg bare MÅ gjøre når jeg er i London. Det ene er å spise lunsj på Busaba Eathai i Store St., det andre er – selvfølgelig – crispy duck in pancakes i Chinatown. Begge deler ble gjennomført i går – med stor suksess! Kristin likte det hun også, heldigvis. Det ble forresten en noe sein middag i går; vi var så heldige og fikk billetter til ”We will rock you”-musicalen – til bare 34 pund. Best seats. Satt så og si midt foran scenen, på 4. rad. Amazing. Showet varte i nesten 3 timer, og var breathtaking fra første til siste tone – selvfølgelig, for meg som er STOR tilhenger av Queen, men hadde nok vært det for andre som ikke er det også.


Mat ble det ikke før klokka var over halv elleve, og når vi var ferdige, var restauranten klar til å stenge og vel så det. Servitørene gikk og gjorde klar bordene til neste dag rundt oss, så vi følte vel et visst press på å spise fort og komme oss ut derfra.

I dag har vi hatt lunsj på sushibar, og i kveld skal vi på en fransk restaurant – som forhåpentligvis har stekt foie gras på menyen...

I ♥ London!!!

søndag 24. januar 2010

Fingerbøl

Jeg har funnet ut at de eneste souvenirene det er verdt å ta med seg hjem fra reiser, er fingerbøl. De tar liten plass i bagasjen, koster nesten ingenting og krever heller ikke mye plass hjemme.

Jeg har fått meg etpar settekasser hjemme som er perfekte til å ha fingerbøl i.


Det dumme er at jeg begynte LITT for seint å samle, så jeg har noen steder som jeg mangler fingerbøl fra; Seychellene og Mauritius skulle jeg absolutt hatt fra... Mangler også fra Bangladesh og Bulgaria. Håper imidlertid at jeg på en eller annen måte, en eller annen gang kommer til å få tak i derfra også.

Familie, venner og bekjente som er ute og reiser, plukker ofte med seg fingerbøl til meg, og det er en gave som jeg setter utrolig stor pris på! Selv om jeg ikke har vært på akkurat det stedet selv. Jeg har sortert fingerbølene, og har en kasse med souvenierer fra steder hvor jeg har vært selv, og en med gaver fra steder jeg ikke har vært - om jeg kommer til de stedene selv, så er det bare å flytte fingerbølet over til den andre kassen.


Jeg fortalte engang en kompis om samlingen min; han skjønte ikke helt hva jeg mente, og lurte på om det var sånne oransje gummibøl jeg samlet på. Han så ikke helt vitsen med det... Og han lurte da på om jeg ville ha moren sitt sånnet - han kunne helt sikkert spørre henne om å få det ...

søndag 17. januar 2010

Verdens Beste forrett !!

Nå i helga laget vi Verdens Beste forrett!


Jeg er fryktelig glad i stekt foie gras, men har aldri prøvd å lage det selv - før nå. Jeg fant en oppskrift på nettet som jeg brukte som basis, og resultatet ble over all forventning!

Vi laget røsti av søtpotet (raspet søtpotet, salt, pepper og litt sukker) og en selvkomponert pasjonsfruktsaus som tilbehør (4 pasjonsfrukt, 2 ss fond og bittelitt brunt sukker). Nydelig frisk "motvekt" til foie gras'en.

Imidlertid; min bedre halvdel tok en bit av nydeligheten, og skjøv det fra seg... Trist for han - O'store lykke for meg; jeg fikk dermed to forretter....

Dette skal jeg definitivt lage igjen! Så får han andre finne på noe annet til seg selv!!!

Til hovedrett ble det ovnsbakt steinbit med pinjekjerner, som jeg har blogget om tidligere. Like nydelig som forrige gang.

Desserten hadde jeg vært og handlet på Sjokoladepiken; himmelsk sjokolade med karamell- og geitemelk-fyll, men den måtte jeg spare til dagen etter, rett og slett pga plassmangel...

Sjongleringskurs

Våre kjære naboer, som er litt mer kulturelle enn oss, tok oss i dag med på sjongleringskurs på Tou Scene. Eller, JEG sjonglerte ikke - det var for ungene ... (selv om "Torborg" prøvde seg litt...)


De fikk en innføring i både ballsjonglering, diablo og flowersticks. Megakult opplegg, flinke instruktører og ungene storkoste seg. Vi har hatt en diablo her i huset, men bruken av den har det vært heller så-som-så med.


Nå nærmer det seg vår, og da er det bare til å oppmuntre. Jeg synes det er kjempepositivt med alt som ikke på en eller annen måte inkluderer skjerm.

Det skal være et todagers "kurs" både i mars og april, og jeg satser på at poden har lyst til å bli med da og, for dette var både kjempegøy og lærerikt!

onsdag 13. januar 2010

Matlei ...

I en travel hverdag hvor middag alltid må gå fort for å nå diverse aktiviteter på ettermiddagen, har vi etterhvert gått helt tomme for ideer til hva vi skal ha til middag. I det siste har vi rett og slett gått matleie. Svært lite har fristet. Det går jo i det samme, uke etter uke. Vi har vært nærmest desperate etter å finne noe nytt, som samtidig er enkelt, raskt å lage, og ikke minst godt!

Vi har prøvd ut mange forskjellige oppskrifter som har sett gode ut - en ny rett i uka har vært mottoet - uten at noen av oppskriftene har falt 100% i smak, men i dag traff vi blink!

Retten fant vi på en blogg: http://www.vaffelhjerte.com/

Ovnsbakt torsk med pinjenøtter. Jeg var heller skeptisk til å begynne med... Først når jeg så oppskriften - jeg liker nemlig ikke torsk. Enkelt ble den byttet ut med steinbitfillet! Når så retten var klar til inn i ovnen, ble jeg enda mer skeptisk. Det så slett ikke godt ut...

MEN; når den så var ferdig...; OMG !!!
- jeg tror det var bortimot noe av det beste jeg noengang har spist.

Så; fiskeelskere og fiskehatere - denne retten KAN ALDRI slå feil. Bør i det minste gis et ærlig og redelig forsøk!!!

http://www.vaffelhjerte.com/oppskrifter/fisk/torsk/ovnsbakt-torsk-med-pinjenoetter/

torsdag 7. januar 2010

Datter te morå ...

Det ligge vel i familien å ha mye på hjerta...

søndag 3. januar 2010

Årets første (og sannsynligvis siste) skitur ...

Naboene "lokket" oss med på skitur i dag. Vi var vel ganske enkle å få med – like greit å få den unnagjort først som sist, den ene skituren vi pleier gjennomføre i løpet av året. Det er stort sett et slit i og med at ingen av oss faktisk KAN gå på ski, og når turen er over, er vi totalt utslitt, alle 4 – både fysisk og psykisk.

Turen i dag gikk til Brekko. Ingen av oss hadde vært der før – og jeg hadde vel foretrukket et sted med litt færre både oppover- og nedoverbakker. Eller; vanligvis er det nedoverbakkene som er værst – iallefall for meg, den store pysa som jeg er – men i dag var skiene faktisk glattest i motbakkene – og da selvfølgelig feil-vei-glatte....

Vi starta med friskt mot; først en skummel nedoverbakke og så rett inn i en bratt motbakke... Der møtte vi de... gjengen som har starta opptreningen til Norsjøritte... De kom mot oss, rundt svingen og nedover i en forferdelig fart. Vi hoppet til side så godt som vi kunne, så både unger, ski og staver spratt... Akkurat i det de suser forbi oss brøler den ene at vi må holde til høyre... I mitt hode gjorde vi nettopp det, greit jeg har et lite problem med akkurat høyre og venstre, men ikke i dag.... Så brøler nestemann at vi går i feil retning – at vi går MOT løypa... Jeg visste virkelig ikke at det var enveiskjøring ute i naturen... vi hadde ikke sett noen skilt, og det var nå mange andre før oss som hadde gått samme vei som oss, det så vi på sporene... Å snu kom ihvertfall ikke på tale, så vi bare fortsatte...

Heldigvis fikk vi ikke flere sånne rop etter oss, og vi stoppet og spurte en mann om det virkelig var slik, at vi gikk feil vei... Men han var enig med oss – at det ikke var noe påkrevd gå-retning! Men jeg gikk likevel med følelsen av å være i veien for andre, hele runden...

Jeg hadde en liten samtale med min gode venn presten her i ettermiddag, og vi kom inn på denne turen. Vi to har tidligere hatt en liten offentlig ”diskusjon” omkring Norsjøritte – om hvilket vi er totalt uenige. Han sa så fint i dag at ”Å føle en er i veien for noen høres ikke ut som en god tanke. Det er bedre å føle en eier veien.” Der og da skjønte jeg det. Det er det de gjør, syklistene som trener seg opp til rittet, såvel som de på jagerski som vi møtte i dag; De føler de eier veien..... Men det gjør de faktisk ikke – jeg har like stor rett til å være der – det er DE som faktisk bør moderere seg.... hah! Slik som syklistene bør begynne å følge trafikk-reglene......

All ære til presten, han valgte å ta sin Brekko-tur nå på kvelden, når alle "husmødre-med-pulk", som han kalte det, hadde kommet seg heim. Hadde alle tenkt som han, hadde nok verden vært et bedre sted...!!!

Anyway; turen var koselig. Vi hadde oss en pause med kakao og pølser og kjeks. Takk til gjengen som dro oss med, selv om vi nok var en tålmodighetsprøve....